Amputerte fingre som ikke er nedkjølt har en overlevelse på 78 prosent. Ved fingre som derimot er kjølt ned, reddes 63 prosent. Dette fremgår av en ny, norsk studie. Forskjellen er statistisk signifikant.
- Dette er stikk i strid med det vi har trodd og i motsetning til norsk og internasjonal praksis, sa seksjonsoverlege Magne Røkkum ved Ortopedisk avdeling, Rikshospitalet og leder av Norsk forening for håndkirurgi. Han er andreforfatter av studien som ble presentert på Kirurgisk høstmøte forrige uke. Resultatene ble lagt frem av førsteforfatter Karl-Reinert Hetland, også overlege ved Rikshospitalet.
Lik iskemitid
Så langt har det ikke hersket tvil om hva som er den beste behandlingen for å redde avkappede fingre: Amputatet bør kjøles ned til cirka fire plussgrader, noe som i praksis betyr at fingeren bør legges i en pose med et par-tre isbiter. Ambulansetjenesten har for eksempel et eget sett for nedkjøling av amputat.
I den norske studie var det ingen forskjell i iskemitid - tid uten sirkulasjon - mellom fingrene som ble reddet. I gjennomsnitt var iskemitiden på cirka ti timer, dog med store variasjoner.
Totaloverlevelsen for både replanterte fingre (helt amputerte) og revaskulariserte (delvis amputerte) som hadde vært i romtemperatur var på 86 prosent, mens tilsvarende redning av fingre som hadde vært nedkjølt, var på 62 prosent. I denne gruppen var det imidlertid mange delvis amputerte fingre, som i seg selv bidro til økt overlevelse.
Også de 446 delvis amputerte fingrene hadde større sjanse for å bli berget ved varm iskemi: 87 prosent av fingre som ikke var nedkjølt, ble reddet, men bare 53 prosent blant dem som var nedkjølt. Men Hetland påpekte at antall nedkjølte delvis amputerte fingre naturlig nok er lavt.
Og som nevnt, ved komplett amputasjon ble nesten åtte av ti fingre reddet ved varm iskemi og drøyt seks av ti ved kald iskemi. - Forskjellene i overlevelse kan ikke forklares med type skade eller tiden amputatet har vært uten sirkulasjon. Det ser derfor ut som om amputerte fingre ikke bør nedkjøles i påvente av replantasjon, sa Karl-Reinert Hetland.
Han understrekte at resultatene ikke uten videre kan overføres til andre amputat, for eksempel armer hvor det i motsetning til fingre er mye muskler.
Største materiale i verden
Materialet er basert på 818 replanterte eller revaskulariserte fingre hos 545 pasienter behandlet i perioden 1983-2000.
- Vårt materiale er, så vidt jeg kjenner til, den største i verden, kommenterer Røkkum.
Nær seks av ti pasienter var menn, med en gjennomsnittsalder på 38 år - varierende fra 1 til 81 år. Replantasjon skjer ved komplett amputasjon, der det er nødvendig med både arterie- og venesutur. Ved resirkularisering er fingeren bare delvis amputert, og det må utføres enten arterie- eller venesutur, eventuelt begge deler.
Replantasjon og revaskularisering av amputat er i Norge sentralisert til Rikshospitalet.
Overlege Thomas Sjøberg ved Plastikk- og håndkirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge ble overrasket over resultatene. - Veldig interessante funn. Tradisjonen har jo vært nedkjøling, så dette går på tvers av den gjengse oppfatningen, kommentarer Sjøberg.
Svakhet
Omkring 20 prosent av alle replantasjoner og revaskulariseringer i studien skyldes skade ved skarpt kutt (giljotin) eller mild knusingsskade. Ved disse skadene blir omkring 90 prosent av fingrene reddet. To av tre skader forårsakes av vedkløyver eller grov sirkelsag. Ved amputasjon overlever 65 prosent av fingrene, mens ved inkomplett amputasjon blir 85 prosent vellykket etter revaskularisering.
Da resultatene ble lagt frem på Kirurgisk høstmøte forrige uke, kom det spørsmål fra salen om hva man anbefaler hvis amputatet har vært mer enn ti timer uten sirkulasjon.
- Det vet vi ikke, svarte Hetland. Kan hende kan vi være mindre opptatt av nedkjøling til fire plussgrader. Kanskje ligger ikke idealtemperaturen nødvendigvis på rundt tyve grader, men muligens nærmere ti.
- Svakheten ved resultatene er jo selvfølgelig at vi ikke vet hvilken temperatur fingeren hadde ved operasjon, fastslo Karl-Reinert Hetland.
Først publisert: Dagens Medisin 18b/06, 02.11.06