Innledning

 

 

 

Norsk Førstehjelpsråd ønsker å gi en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet om NOU 2015:17 ”Først og fremst”.

 

Norsk Førstehjelpsråd er et samarbeidsorgan for humanitære, private og offentlige virksomheter som har oppgaver innen opplæring i og evt. utøvelse av førstehjelp.

 

Førstehjelpsrådet ble etablert i 1976 av Norges Røde Kors hjelpekorps førstehjelpskomite, sammen med Norsk Folkehjelp, Forsvarets Sanitet, Hærens Sanitet og Sivilforsvaret. I dag består Førstehjelpsrådet av over 23 organisasjoner, stiftelser og offentlige etater.

 

 

 

Norsk Førstehjelpsråd skal arbeide for økt utbredelse av kunnskap og ferdigheter i førstehjelp.

 

Dette omfatter blant annet:

 

·      fastsette faglige normer for førstehjelpsbehandling på forskjellige nivåer.

 

·      anbefale standarder for opplæring i førstehjelp på de forskjellige nivåer.

 

·      arbeide for kvalitetssikring av førstehjelpsopplæringen på alle nivåer.

 

·      utgi faglitteratur og hjelpemidler for forskjellige målgrupper for derved å bidra til å imøtekomme formålet.

 

·      yte bistand overfor de medlemmer som forestår opplæring i og evt. utøvelse av førstehjelp.

 

 

 

Utvalgsrapporten inneholder mange gode refleksjoner og råd om utvikling av norsk prehospital akuttmedisin. Herunder både allmennheten og de profesjonelle aktørene.  Førstehjelpsrådet vil i sin høringsuttalelse fokusere på fire temaer:

 

1)      Førstehjelpsrådets rolle innen faget førstehjelp

 

2)      Behovet for kvalitetssikring av instruktører som underviser i førstehjelp

 

3)      Utvalgets forslag til å styrke førstehjelpsopplæringen i grunn- og videregående skole

 

4)      Førstehjelp blant særskilte yrkesgrupper i arbeidslivet

 

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

 

1)   Førstehjelpsrådets rolle innen faget førstehjelp

 

 

 

Bakgrunn

 

NOU 2015:17 omtaler flere steder Norsk Førstehjelpsråd:

 

Drøfting

 

Førstehjelpsrådet har i 40 år ivaretatt kvalitetssikret utvikling av norske retningslinjer for førstehjelp.  Retningslinjer som formidles via Førstehjelpsrådet bygger på konsensusprosesser i ledende internasjonale fagmiljøer som International liaison Committee On Resuscitation (http://www.ilcor.org), American Heart Assosciation (http://www.heart.org), European Resuscitation Council (https://www.erc.edu) og en aktiv tilnærming til faget i norsk og internasjonal forskning. Nytt i 2015 var at European Resuscitation Council (ERC) også formidlet retningslinjer for førstehjelp som er systematisk kvalitetssikret gjennom blant annet bruk PICO og GRADE. Disse retningslinjene vil oversettes av Førstehjelpsrådet og implementeres i faglitteraturen. Retningslinjer for førstehjelp har fremkommet gjennom faglitteraturen, spesielt Førstehjelpsrådets bok «Førstehjelp» (formidlet og revidert siden flere ganger siden 1976). De fremgår også i senere kurshefter Førstehjelpsrådet står som redaktør for. Førstehjelpsrådet har formidlet siden 1976 i Førstehjelpsrådet er også rådgivende ovenfor andre utgivere ved å gjennomgå tekster i faglitteratur og artikler for dem som kontakter Rådet for slik rådgivende gjennomgang. 

 

Det faglige rådet i Norsk Førstehjelpsråd har påbegynt et arbeid med utarbeidelse av posisjonsdokument for gjeldene retningslinjer. Gjennom disse dokumentene kan førstehjelpsrådene faglig forankres. Mange av dagens råd i førstehjelp er basert på konsensus (Best practice) fordi faglig forankring basert på evidens ikke kan oppdrives på nåværende tidspunkt. Dette gjenspeiles også i alle ovenfor nevnte organisasjoners retningslinjer.

 

Norsk Førstehjelpsråd består av medlemsorganisasjoner som gjenspeiler hele bredden av organisasjoner som driver med førstehjelpsopplæring. Rådet har derfor god oversikt over hva som skjer innen faget førstehjelp på ulike plan, både profesjonelt og gjennom frivilligheten.  Førstehjelpsrådet har et faglig råd ledet av en erfaren akuttmedisiner, som benytter sitt nettverk for å finne gjeldene konsensus i Norge når det ikke finnes retningslinjer i nevnte fora.  Førstehjelpsrådet og Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har et nært samarbeid i faglige spørsmål for å sikre at de nasjonale faglige retningslinjene som utarbeides i størst mulig grad bygger på norske og internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer. 

 

Førstehjelpsrådet klarer ikke å se at en ansvarsoverføring for utarbeidelse av kunnskapsbaserte retningslinjer for førstehjelp og gjenoppliving fra rådet til Helsedirektoratet sett opp imot den kostnaden det vil være for det offentlige å ta på seg arbeidet. Rådet ser at det alltid vil være et potensial for forbedring.  Samtidig har Norsk Førstehjelpsråd i 40 år opparbeidet seg et betydelig erfaringsgrunnlag og historikk i utarbeidelse av pedagogisk, faglig kvalitetssikret og oppdatert kursmateriell som brukes av de fleste frivillige organisasjonene, i Forsvaret, i Politiet, i Brann- og redningsetaten, i barnehager, av en rekke kommersielle og ideelle kursleverandører, i helsevesenet og i utdanning av helsepersonell. For å forbedre både de faglige retningslinjene og kursmateriellet der det er nødvendig, vil rådets arbeid kunne understøttes av offentlige institusjoner, som Helsedirektoratet, i større grad. Dette vil kunne totalt sett, faglig og økonomisk være mere effektivt enn en total overføring av det faglige til det offentlige.

 

Arbeidet i Førstehjelpsrådet er basert på frivillig, ideell innsats og rådet mottar ingen offentlig støtte til driften. Per i dag driftes rådet økonomisk gjennom royalties fra kursmateriell og boka «Førstehjelp». I fremtiden vil rådet kunne få behov for offentlig støtte på grunn økt digitalisering og mindre royalties. Dette vil sannsynligvis fortsatt være bedre økonomisk enn det det vil koste å øke antall ansatte i det offentlige for utarbeidelse av retningslinjer.  Videre så kan da også det offentlige bruke rådets retningslinjer som sine egne, dette ser rådet bare positivt på.

 

Førstehjelpsrådet stiller seg uforstående til at egne medlemsorganisasjoner opplever kurskonseptene og instruktørgodkjenningene for problematiserende. Medlemsorganisasjoner som for eksempel Forsvarets Sanitet, Norges Røde Kors, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norsk Folkehjelp har styreplasser og utarbeider selv strategien for Norsk Førstehjelpsråd. Handlingsplanen for Førstehjelpsrådet behandles på årsmøte i Norsk Førstehjelpsråd, hvor medlemsorganisasjonene har møte og stemmerett.  Førstehjelpsrådet har hatt møter med egne medlemsorganisasjoner, som selv ser behovet for en kvalitetssikring av instruktører og ønsker en slik kvalitetssikring.  Vi kan ikke se at denne påstanden er beskrivende for Norsk Førstehjelpsråd eller medlemsorganisasjonene som eier Førstehjelpsrådet.

 

Delkonklusjon

 

Førstehjelpsrådet har tro på at rådene kan ivareta sin nasjonale faglig normerende funksjon bedre og billigere enn om dette overføres til Helsedirektoratet eller annen offentlig institusjon.  Alternativt kan Helsedirektoratet tilknytte seg rådene som ivaretagende organisasjon. Førstehjelpsrådet ser ikke noe problem i at Helsedirektoratet er formidler av gjeldene retningslinjer. Førstehjelpsrådet ønsker også å beholde sin rolle som nasjonal normgivende kunnskapsformidler gjennom å utvikle faglig og pedagogisk kvalitetssikrede læringsprodukter til bruk for både legfolk og helsepersonell. 

 

Førstehjelpsrådet vil på sikt sannsynligvis få noen faste og forutsigbare offentlige midler til sitt arbeid.

 

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

2)   Behovet for kvalitetssikring av instruktører som underviser i førstehjelp

 

Bakgrunn

 

NOU 2015:17 beskriver ikke noen kompetansekrav til personer som skal levere førstehjelpskurs.

 

Drøfting

 

Førstehjelpsrådet har ovenfor Akuttutvalget vist at det per i dag ikke fremkommer noen kompetansekrav eller krav til utdanning for personer som skal undervise i førstehjelp. Førstehjelpsinstruktør er i dag ikke en beskyttet tittel. «Hvem-som-helst» kan avholde førstehjelpsundervisning for offentlige og private instanser, og dokumentere denne for bedriften. Denne problemstillingen er ikke berørt i utredningen NOU 2015:17 «Først og fremst». Dette til tross for bekymringsmeldingen fra Førstehjelpsrådet som ble fremmet for utvalget.

 

Førstehjelpsrådet syns det er bekymringsfullt at undervisning i førstehjelp ikke kvalitetssikres: Rådet vil at det kreves dokumentasjon for at instruktørene har tilstrekkelig faglig bakgrunn og kompetanse, samt er faglig oppdatert. Det bør også dokumenteres at de har et pedagogisk grunnlag for formidling av førstehjelpsfaget og praktiske ferdigheter i førstehjelp. Førstehjelpsrådets erfaringer viser at det undervises direkte faglige feil i enkelttilfeller som rapporteres inn til Førstehjelpsrådet. Slike faglige feil som formidles kan i verste fall utgjøre en fare for liv og helse for personer som ikke får adekvat førstehjelp.

 

Førstehjelpsinstruktører som tilfredsstiller kravene bør registreres i et offentlig register. Dette vil gi mulighet for myndigheter og bedrifter å se hvilke instruktører som er godkjent for å utstede et godkjent kursbevis.  Et slik offentlig register kan det bevilges midler til og publiseringen kan være på offentlige sider, eksempelvis Helsedirektoratet. Norsk Førstehjelpsråd administrerer allerede oversikt over godkjente instruktører i førstehjelp for egne kurskonsept, og for trafikkskolelærere som underviser i Trafikalt grunnkurs, på vegne av Vegdirektoratet.

 

Delkonklusjon

 

Førstehjelpsrådets anbefaling er å sette konkrete kompetansekrav inne førstehjelpsfaget og undervisningsmetoder for personer som gjennomfører førstehjelpskurs som førstehjelpsinstruktør. Tilstrekkelig faglig- og pedagogisk kompetanse og det enkelte førstehjelpskompetansenivå bør dokumenteres og registreres i et nasjonalt register. Et slikt register kan legges til en offentlig instans som Helsedirektoratet, eller NAKOS eller hos Norsk Førstehjelpsråd under forutsetning av tilføring av tilstrekkelige midler.  Norsk Førstehjelpsråd administrerer allerede oversikt over godkjente instruktører i førstehjelp, for trafikkskolelærere som underviser i Trafikalt grunnkurs, på vegne av Vegdirektoratet.

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

3)   Utvalgets forslag om å styrke førstehjelps opplæring i skolen

 

Bakgrunn

 

Førstehjelp i skolen blir omtalt i kapitel 8.3 Førstehjelpsopplæring i skolen.

 

Drøfting

 

Norsk Førstehjelpsråd støtter i høyeste grad forslagene om konkretisering av Utdanningsplanen for Grunnskolen, slik at det blir tydeligere innholds krav og omfang av førstehjelpsopplæringen i kroppsøvingsfaget. Førstehjelp bør også innlemmes i fag som samfunnsfag, hvor man kan vektlegge viktigheten av medmenneskelighet og villighet til å hjelpe noen som er syk eller skadet.  Det kan også innlemmes i naturfag og helsefag, når elevene skal lære om kroppens anatomi og fysiologi. Vi ser også at utvalgets utredning oppfordrer til at førstehjelp tas inn i videregående utdanning. Dette vil styrke «livslang læring i førstehjelp» ytterligere og øke muligheten for at alle lærer førstehjelp og kan bistå ved akutt sykdom eller ulykker i det norske samfunnet. Undervisningen bør da for de yrkesfaglige utdanningene, settes i sammenheng med den enkelte yrkesgruppe.

 

 

 

 

 

Delkonklusjon

 

Førstehjelpsrådet støtter utvalgets forslag om styrking av kravene for innhold og omfang av førstehjelpsundervisningen i grunnskolen. Norsk Førstehjelpsråd støtter også utvalgets forslag om innføring av krav om førstehjelpsopplæring, med omfang- og innholds krav, i videregående utdanning. Dette bør også settes i sammenheng med yrkesfaglig utdanning.

 

 

 

4)   Førstehjelp blant særskilte yrkesgrupper i arbeidslivet

 

Bakgrunn

 

Førstehjelp blant særskilte yrkesgrupper i arbeidslivet er omtalt i underkapittel 8.4.6. Her blir både helsefaglige yrkesgrupper omtalt, samt yrkesgrupper som har økt risiko. Førstehjelp blant yrkesgrupper med økt risiko er dog ikke nevnt av utvalget i deres forslag.

 

Drøfting

 

Førstehjelpsrådet ser med glede på at utvalget fremhever behovet for økt fokus på førstehjelpskompetanse blant helsepersonell. Dette har vært et av fokusområdene til rådet de siste årene. Fokuset til utvalget har herunder vært kompetanseheving under utdanningen, men førstehjelpsrådet skulle også ønske at det var et fokus på førstehjelpskompetanse blant yrkesaktivt helsepersonell. Førstehjelpskompetanse er «ferskvare» og må derfor både opprettholdes og fornyes i takt med ny kunnskap. Rådet skulle også ønske at behovet for økt fokus på førstehjelpskompetanse blant risikoutsatte yrkesgrupper hadde vært fremhevet i større grad. Rådet legger herunder merke til at yrkesgrupper som er utsatt for vold ikke i det hele tatt er nevnt, eksempelvis Politiet og vekterbransjen.

 

Delkonklusjon

Norsk Førtehjelpsråd er svært positiv til utvalgets fokus på førstehjelpskompetanse under helseutdanningene. Rådet ønsker i tillegg økt fokus på kompetanse blant yrkesaktivt helsepersonell og blant risikoutsatte yrkesgrupper.

Konklusjon

Norsk Førstehjelpsråd er svært positive til denne utredning og håper at innholdet blir brukt videre i både i det offentlige og som bakgrunn for en fremtidig stortingsmelding. Spesielt håper rådet at det blir en kvalitetssikring av instruktører i førstehjelp, og styrking av krav til innhold og omfang av førstehjelpsundervisning i grunnskolen og videregående, blir iverksatt. Rådet ønsker også økt fokus på førstehjelpskompetanse blant helsepersonell og i risikoutsatte yrkesgruppe.

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dato: 20.03.2016På vegne av Norsk Førstehjelpsråd

 

(Sign.)                                 

Siw Lilly Osmundsen, leder